Fjerner vi storselgerene Gammel Oppland, Linjeakevitt og et par tre ande merker fra vinmonopolet er det ikke mye norsk drikke igjen som er synlig i hyllene. Vinmonopolet og myndighetene ser absolutt ut til å prioritere importert vare, mens norske arbeidsplasser forsvinner fordi småprodusentenes behov ikke blir ivaretatt.

Småskalaprodusenter av norsk mat og drikke skal ha 20% av markedet i 2020 fortalte Landbruk og matdepartementets Ola T. Heggen i av sine festtaler i fjor. Det er greit med visjoner, men trist når de ikke henger på greip.

Småskalaproduksjon av vin,sider og brennevin i Norge er utfordrende. Etter å ha produsert sine varer starter utfordringene. Produsentene sitter med en vare de ikke kan selge fra eget utsalg, ikke har lov til å fortelle at de har og ikke har lov å annonsere i aviser eller på nett. Eneste salgskanal er polet. Der kan man komme inn under kategoriene testsalg, bestillingsutvalg eller unntaksvis i det faste sortimentet. De fleste småskalaprodusenter havner i bestillingsutvalget og får som regel en så bortgjemt og stemoderlig plass i butikken at ikke en gang polets egne ansatte finner varene.

Det flotte med vinmonopolet er deres utvalg av alkoholholdig drikke som, er i verdensklasse når det gjelder kvalitet. Varekunnskapen til de ansatte er også god når det gjelder de utenlandske produktene. Når det gjelder oppfølgingen av de norske produktene så står det ikke bra til. Kunnskap, vareplassering og tilgjengelighet er begredelig.

Et par eksempler. Ved juletider så besøkte jeg mitt lokale pol og spurte etter Sejord Vin. Det måtte tre ekspeditører til for å finne produktet. De undret seg om det var lagret under andre land? Hetvin osv. Vel, jeg fikk mine to flasker etter hvert, nederst, underst inne i et hjørne. 17. April 2009 ble Sider fra Hardanger en geografisk beskyttet betegnelse på lik linje med Champagne, kunne minister Brekk fortelle på Kulinarisk Akademi i Oslo, hvor det var taler, felespill, dans og smaksprøver på flere typer Hardangersider. Det Oslo og Akershus sine pol hadde av Hardangersider var 40 flasker. Min egen kommune Bærum hadde 2 flasker Hardangersider for salg i butikk på denne festdagen til Sider frå Hardanger.

Ingen i Norge vil ha tilbake tilstander som vi hadde for hundre år siden, hvor det var et brenneri hver kilometer fra Christiana og opp til Hamar og alkohol var et stort samfunnsproblem. Det er nå engang slik at det er lov å produsere alkohol for salg i Norge. Når eneste salgskanal er polet, så burde det være åpebart at all norsk alkohol burde vært plassert i egen hylle i alle norske pol. Om kvaliteten er salgbar vel å merke. Det burde ikke være vanskelig for Vinmonpolets ledelse å få til.

Jeg har vært i kontakt med Landbruks og matdepartemenetet samt vinmonopolets ledelse og lagt frem de urimelige forhold som en småskalaprodusentent av norsk alkohol har i Norge. Svarene er mildest talt begredelige. – Vi i polet er nøytrale og skal behandle alle våre 11 000 produkter likt var svaret jeg fikk fra en i ledelsen. – En vinprodusent fra Tyskland har vel flere salgskanaler enn en norsk en prøvde jeg meg på uten forståelse.

Fra LMD fikk jeg som svar at reglene fra Helse og Omsorgsdepartementet lå til grunn for de strenge regler, og fikk en kopi av et svar på brev som en representant fra «fri fart og fri børst» partiet FRP hadde å si om saken. Jeg spurte ikke om frislipp av alkohol med en rimelighet og mulighet tili å få synliggjort varene for salg.

Når verken polet eller politikerne vil se eller ser problemet er det like greit å innføre et forbud mot produksjon av alkohol i Norge.

RELATERTE ARTIKLER:

• Seljordvin nær konkurs (Ta.no)
• Torbjørn Røe Isaksen – Vil ha Noreg-hylle på polet (Ta.no)