Den fotogene og sosiale huskatten Mons på Kulturstua i Ro snakker med gjestene.

Kulturstua i Ro i Gausdal bød på god sporbar mat, historier om mystiske menn fredag 11-11-11. Lun stemning, fortellerglede var settingen for de halvt hundre fremmøtte.

Jan Vidar Lie Pedersen og Ingar Kollen operlappet hverandre med historier om Vis-Knut, Marcello Haugen og Snåsamannen. Fremføringen var uten filter eller unplugged som det heter på utabygds. Ingen mikrofon, data og powerpoint. Ren fortellerglede med fakta, anekdoter, nok tid, tankepauser, sitater og refleksjoner til ettertanke.

Vertskapet på Kulturstua i Ro, Tor Jacobsen og Lina Dybdahl hadde sågar brukt mye tid på å finne vann fra Vis-Knut’s helsebringende kilde, deltagerne som “turte” fikk hvert sitt lille glass med de magiske dråpene.

Lina fortalte informativt om maten vi fikk servert, tanken bak måltidet, hvor maten kom i fra og hva den inneholdt. Hun trakk frem frøene på brødet som var av “ugressplanten” meldestokk
eller møkkgras som den også kalles. Det ikke mange vet er at meldestokken er en flott matplante, og ifølge Lina mye sunnere enn “supermat” kollegaen brennesle. De unge stenglene kan sågar kokes og brukes som asparges.

Gausdal der Kulturstua ligger var også dikterhøvdingen og mantmennesket Bjørnstjerne Bjørnsons rike. I likehet med forfatterkollega Sigrid Undset på Bjerkebæk på Lillehammer så var de begge opptatt nyttevekster. Bjørnson ville sågar spise våren

Jeg trådte mine første skritt i Gamle Nordetervei 6 som lå vis avis Bjærkebæk, så historier om livet på Bjærkebæk og fra Marcello Haugen’s hjem Svarga et kilometer opp i lia ble flittig og fargerikt formidlet. Jeg husker spesielt onkel Alf fortelle om sitt besøk til Marcello Haugen en solfylt vårdag. Han forteller:

- Jeg spurte Marcello om han kunne flytte på “døde” ting. Marcello gikk bort til vinduet, skuet utover Lysgårdsjordet pekte på tre grantrær og sa: – ser du de tre trærne der og snøen på grenen helt øverst på treet til høyre. – så datt forsynameg snøen ne’ tå greina, fortalte onkel.

Forfatter av boken møter med Marcello, Jan Vidar Lie Pedersen fortalte at Marcello mente at alle hadde evner sånn som han, det handlet om å ha trua. Ingar Sletten Kolloen fortalte fra sin bok Snåsamannen om sine mange møter med Joralf Gjerstad, pasienter og leger.

Frakke greier, det lokale “forsterkende” dialektutrykket som brukes kan jo oppsummere kvelden, miksen på Kulturtua den 11-11 med mat, mennesker og magi ble netopp det; frakke greier.

(Hva som skjedde med noen av deltagerne klokka 11 på kvelden den 11-11-2011 er en helt annen historie.)